Uranus

Uranus og astrologi

Oppdagelsen av Uranus, rundt 13. Mars 1781, må ha vært litt av en overraskelse for datidens astronomiske og astrologiske foreninger. Før dette var kun solen, månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn anerkjente. Oppdagelsen av Uranus og den påfølgende aksepten fra det naturvitenskaplige samfunnet skjedde samtidig med en revolusjon innen teknikk og vitenskap. Uranus står for fremskritt.

Fremkomsten til Uranus i menneskets bevissthet sammenfalt med de tidligere oppdagelsene av elektrisitet og et bredere fokus på forskningsorienterte vitenskapelige metoder. Selv om den kongelig utnevnte astronomen John Flamsteed hadde identifisert et himmellegeme ved flere tilfeller mellom 1690 og 1715, var det Herschel som fikk æren for oppdagelsen av Uranus. Interessant nok var Herschel musiker, og ikke astronom.

Oppdagelsen av Uranus er viktig og markere de raske fremskrittene fra denne tiden og fremover, når planetens avstand til solen på over 3 milliarder kilometer. Symbolet for Uranus kan representere den norrøne guden Tor eller i noen vediske kretser Lord Indra, lynguden, som styrende guddom. Denne tildelingen virker tilfeldig for noen astrologer og på grunn av planetens lange omløpstid på 84 år, spekuleres det fremdeles om den.

Astrologer tildeler Uranus til New Age stjernetegnet vannmannen og antyder at den er en øvre harmoni til Merkur. Hvis Merkur styrer intelligens, ansees Uranus å være den raffinerte og mer intuitive og intellektuelle evnen i oss. Det er en høyere form for intelligens, delvis knyttet til den åndelige delen, men ikke fullstendig, siden det er Neptuns virke. Uansett hersker vannmannen over det som kalles «Age of Man» og de høyere og rasjonelle prosessene i mennesket. På et fysisk nivå representeres nervesystemet. Selv om vannmannen er et av luftens tegn, har elementet ild også en esoterisk innflytelse på planeten.