Raphael
Raphael – en som helbreder, kjærlighet og hengivenhet
Raphael er en av de få engler som nevnes ved navn i bibelsk lære. Navnet betyr «Gud har helbredet» eller «den skinnende helbrederen» og er av kaldeisk opprinnelse. Han ble opprinnelig kalt Labbiel. Det hebraiske uttrykket «rapha» betyr «helbreder», «lege» eller «kirurg». Han er hersker over helbredelsens engler. Han er ofte assosiert med bildet av en slange. Raphael fremstår første gang i Tobits bok, der han reiser med Tobits sønn i forkledning til pilgrimsferdens ende. Han viser Tobias, som har fanget en stor fisk, hvordan han kan utnytte alle deler av skapningen, «Hjertet, gallen og leveren… De er nødvendige i praktiske medisiner… og gallen er god for salving av øyne som har hvite flekker, det vil kurere det». Ved ferdens ende viser Raphael seg som «en av de syv hellige engler» som tjener Guds trone. Han er «en av de fire tilstedeværelser, som står over alle sykdommer og alle sår i menneskenes barn» Enok 1, og en av vokterne.
I Enoks bok, kapittel 22, er Raphael veileder i dødsriket. Ifølge kabbalister er Raphael, sammen med Gabriel og Michael, en av tre engler som besøkte Abraham. Han er tilskrevet helbredelsen av Abrahams smerte etter omskjæring, da patriarken unnlot å følge ritualet tidligere i livet. I tillegg hevdes det at Raphael var den engelen som Gud sendte for å helbrede såret Jakob pådro seg i låret da han kjempet mot den mørke motstanderen ved Penuel.
Ifølge en annen historie var det Raphael som, etter syndefloden, overrakte en «medisinsk bok» til Noa, noe som kan ha vært den berømte Sefer Raziel, engelen Raziels bok. I tillegg til å være herskeren over helbredelsens engler er Raphael ansett som solens regent, fremst av kreftenes orden, styrende over sør, vokter av vest, herskende prins av den annen himmel, oppsynsmann over aftenvindene, vokter av livets tre i edens hage, en av de seks engler av anger og en engel av bønn, kjærlighet, lykke og lys. Han er også en engel av vitenskap og kunnskap og en forgjenger til Isaks engel.
Selv om Raphael offisielt er ansett som en av kreftene, sies det at han har seks vinger som en seraf. Samtidig tilhører han kjerubene, maktene og herredømmet. Han sies å være den mest omgjengelige og morsomste av alle engler, og er ofte vist i hyggelig prat med dødelige.
Abbed, historiker og okkultisten Trithemius av Sponheim, fra det 15. århundre, mener Raphael er en av de syv englene av Apokalypsen, og at han er blant de ti hellige sefiroter. Han er ansett å være den engelen som rørte opp vannet i dammen ved Betesda. Ifølge myter i Frederick Conybeares «The testament of Solomon» svarte gud på Solomons bønner om hjelp til å bygge tempelet med en magisk ring til den Hebraiske kongen, personlig overrakt av Raphael. Ringen hadde evnen til å underlegge seg alle demoner, og Solomon kunne fullføre tempelet med demonenes «slavearbeid».
Et ofitisk (Gnostisk sekt) diagram viser Raphael som en jordbunden demon med form som et beist, sammen med tre andre engler: Michael, Suriel og Gabriel.
Raphael er ofte avbildet med Tobias, den sentrale skikkelsen i Tobits bok. Han er spesielt oppmerksom for pilgrimmer og andre reisende og er ofte vist med en pilgrims stav og med sandaler. Noen ganger er han utstyrt med et vannskinn eller en taske med rem over skulderen. Hans fremtoning er mild og godhjertet, som en vennlig mann og ikke en storslagen engel. Mestre som Botticini, Lorrain, Pollajuolo, Ghirlandaio, Titian og Rembrandt har malt Raphael som en bevinget helgen spisende med Adam og Eva, som den «sosiale erkeengel», som en «seksvinget seraf» og som en av de syv tilstedeværelsens engler referert til av Blake i «Milton».
