Gabriel

Gabriel – harmoni, renhetoppstandelse, barmhjertighet, åpenbaring

Gabriel, en av de fire erkeenglene i Hebraisk lære, er betrakter som en av de to høyest rangerte englene i jødisk-kristen og islamisk lære. Han og Michael er de eneste engler som nevnes med navn i det gamle testamentet. Navnet Gabriel betyr «Gud er min styrke» og er av Kaldeisk opprinnelse, det var ukjent for jøde r før det babylonske fangenskapet. I den opprinnelige listen over 119 persiske engler er ikke Gabriel oppført. Den sumeriske roten av ordet gabri er gbr eller gubertanor, i betydningen «styresmann» eller «guvernør».

Gabriel sies å ha 140 par vinger, og er guvernør av Edens hage og hersker over kjerubene. Han er kunngjøringens og gjenoppstandelsens engel, og engelen av barmhjertighet, gjengjeldelse, død og åpenbaring.

Gabriel er en unik erkeengel i den forstand at det er nesten sikkert at hun er den eneste kvinnelige i de høyere plan. I tillegg sies Gabriel å sitte ved Guds venstre hånd, som menes å ha bosted i den syvende himmel (noen ganger den tiende himmel). Dette er ytterligere bevis på at hun er hunkjønn. Den essensielt kvinnelige figuren Gabriel bekreftes videre i folkelig lære, som forteller at hun tar motvillige sjeler fra paradis, og instruerer de i de ni måneder de tilbringer i livmoren.

Muhammed hevder det var Gabriel (Djibril på arabisk) som dikterte Koranen til ham, sura for sura. Muslimer anser Gabriel som sannhetens ånd, men fromme muslimer vil ikke godta hans kvinnelige kjønn.

Jødisk historie hevder det var Gabriel som la død og ødeleggelse over syndige byer som Sodoma og Gomorra. Ifølge Talmud Sanhedrin 95b var det også Gabriel som forhindret dronning Vashti fra å fremstå naken for kong Ahasuerus og hans gjester for å få Ester valgt i sitt sted. Dessuten sier jødisk historie at de tre hellige mennene Hananiah, Mishael og Azari-ah ble reddet fra ovnen av Gabriel, andre kilder hevder det var Michael.

I Daniels bok, kapittel 8, faller daniel ned for Gabriel for å lære meningen med konfrontasjonen mellom væren og heg-he-geiten (det persiske oraklet som styrtes av grekerne). Gabriel åpenbarer seg senere igjen for Daniel for å fortelle han om den kommende Messias, en beskjed som han gjentar et halvt årtusen senere i hans annonsering til Maria.

Kabbalister sier Gabriel er «mannen kledd i lin» i Dan. 10:5-21. Hun er prinsen av rettferdighet i rabbiner-litteratur, mens hun kalles krigsengelen av Origen i De Principiis I, 81. Hieronymus sidestiller Gabriel med Hamon, og ifølge Milton er Gabriel leder over de engler som vokter over paradis. Gabriel er betraktet som den som kjempet med Jakob ved Penuel, selv om denne motstanderen ofte er identifisert som andre engler.

Islamisk mytologi forteller at når støv fra hovtrykk etter Gabriels hest ble virvlet inn i munnen på den gylne kalv (Andre Mosebok, kapittel 12), ble kalven levende. Noen kritikere hevder Muhammed blander sammen Gabriel og den hellige ånd. Bernard Bamberger slår i «Fallen Angels» fra 1952 fast at Gabriel en gang falt i vanære for «ikke å ha fulgt en befaling nøyaktig, og blitt værende utenfor det himmelske slør. I Midrash Eleh Ezkerah opptrer Gabriel i historien om de ti jødiske lærde. En av dem, Rabbi Ishmael, stiger opp til himmelen og spør gabriel hvorfor de fortjener døden. Hun svarer at de soner for syndene til de ti sønner av Jakob som solgte Josef som slave.

Jeanne d’Arc hevdet at Gabriel inspirerte henne til å oppsøke arvingen til kongen av Frankrike, og også overtalte henne til å hjelpe dauphinen. I Longfellows «The golden legend (1851)» skildres Gabriel som månens engel, som gir menneskeheten håpets gave. I nyere tid er Gabriel engelen som besøkte George Rapp, lederen for det andre adventssamfunn i New Harmony i Indiana, og etterlot sitt fotavtrykk i en bit kalkstein som er bevart på Maclure-Owen eiendommen i samme by.

Gabriel ansees å være Guds fremste ambassadør til menneskeheten, og i den rollen skildres hun ofte sammen med en av mottakerne for hennes anvisninger. I kristen kunst er Maria bebudelse, når engelen forteller Maria at hun vil være Jesu Kristi mor, det mest vanlige emnet. Blant annet har Rembrandt malt dette berømte møtet på lerret. I tidlige malerier av denne begivenheten er Gabriel vanligvis en majestetisk figur, rikt antrukket og noen ganger med krone og septer. Hennes høyre hånd er utstrakt i hilsen, mens Jomfru Maria sitter underdanig. Fra ca 14. århundre endres rollene noe. Maria blir den mer fremtredende av de to, som om hun allerede er dronning av englene og Gabriel derfor er hennes hederlige undersått. I disse senere avbildninger bærer Gabriel en lilje symboliserende jomfruens renhet eller en skriftrull med de første ordene i Ave Maria på latin, istedenfor septeret.